Bjørn Bergslien
Tanker om webmediet

Mange undrer seg over dette spørsmålet. Jeg tror spørsmålet er feil i utgangspunktet. Det handler nemlig ikke om markedsføring, men om relasjoner og service.

Ordet ”markedsføring” er ikke kult lenger. Det impliserer salg; markedsføring er det nye salg. Som en konsekvens blir mange markedsførere nå sett på som en forlengelse av salg, som et slags støtteapparat for å få inn penger i kassen.

Men det er ikke slik det burde være. Markedsføring handler om mye mer enn å støtte opp under salgsprosessen. Det handler like mye om å bygge relasjoner, ta vare på nettverket og drive kundeservice. Markedsførere burde tenke mye mer langsiktig enn neste kontrakt, neste produktsalg eller neste påmelding til et arrangement.

Bruken av sosiale medier

Mange markedsførere ønsker å kaste seg på sosiale medier. De vil surfe bølgen, få 10.000 nye fans på Facebook og leve det gode liv. Men helst uten å gjøre noe form for arbeid i forkant og underveis.

Altfor mange markedsførere (og andre selvfølgelig) tror at sosiale medier er en “kampanje”. Noe som har en begynnelse og en slutt. “Vi trenger påmeldinger til dette arrangementet akkurat nå, så da sender vi ut en melding på Twitter og Facebook”.

Men det nytter ikke å sende ut meldinger hvis ingen lytter. For at meldingene på Twitter og Facebook skal ha en mening, og muligens få noen til å melde seg på et arrangement eller kjøpe et produkt, kreves det at du har brukt tid og energi på å bygge opp et nettverk og tilhengere som faktisk tar deg og merkevaren din seriøst.

That’s right! Du må faktisk legge litt tid og arbeid ned i dette. Ikke bare forvente at sosiale medier er en selvgående maskin som automatisk genererer leads og nye kunder.

Mashable har en bloggartikkel ute i dag, 4 tips til B2B-markedsføring på Facebook. Denne handler om nettopp dette: At du må bidra med innhold, ta del i diskusjoner og være aktiv. Det krever at du er til stede. Og som markedsfører – tør å være et serviceapparat for eksisterende og potensielle kunder, ikke bare et internt støtteapparat for salgsavdelingen.

WordPress versjon 3.0 slippes i løpet av mai. Forbedringer og nye funksjoner gjør plattformen enda mer aktuell som et fullverdig publiseringsverktøy (CMS).

Jeg har lenge vært glad i WordPress. Jeg bruker det på ulike nettsider i jobben og denne bloggen er også WordPress. Verktøyet er gratis, fleksibelt, brukervennlig, og det finnes et stort nettverk med utviklere og designere som har spesialisert seg på tilpasning og videreutvikling.

WordPress ble først sluppet i 2003, versjon 2.0 i desember 2005 og nå kommer altså versjon 3.0. I løpet av de siste syv årene har verktøyet blitt enormt populært og brukes i dag av flere store aktører (blant annet Wall Street Journal, University of Maine, Mozilla Labs og flere andre).

Så, hva er nytt i WordPress 3.0?

Mashable har trukket fram det de mener er de fem viktigste nyhetene: Egendefinerte sider (før var det enten Posts eller Pages), enklere oppbygging av menyer, tilpasset taksonomi (utover kategorier og tags), et nytt default-theme og multibrukerinstallasjon.

At du nå kan lage egendefinerte sider og undersider, pluss enklere oppbygging av menyer, gjør at WordPress nå for alvor kan anses som et fullverdig Content Management System (CMS) som egner seg til tradisjonelle nettsider og ikke bare blogger.

Multibrukerinstallasjon er også en god nyhet for folk som administrerer flere nettsider simultant som alle bygger på WordPress. Med en installasjon kan du opprette flere sider på ulike domener.

Flere nyheter finner du på WordPress.org

Før var det å lytte til musikk (husker du CD-er og kanskje vinyl?) en egen aktivitet. Nå hører vi på musikk mens vi reiser, jobber og trener. Musikk tas også med overalt i MP3-spillere og på mobilen, men vi er faktisk  ikke så nøye med lydkvaliteten.

Teknologi gjør at vi får stadig skarpere bilde på TV-en og vi har surround-lyd i stuen. Men det er hjemme. På mobilen eller MP3-spilleren tar vi til takke med teknologi som ikke nødvendigvis gjengir originalformatets rette kvalitet. Vi får ikke den samme lydkvaliteten som på en CD-plate eller vinyl.

Det vi til gjengjeld får er tusenvis av sanger som kan spilles av direkte fra en kompakt, liten mobil enhet. Vi kan ta musikken med overalt. Vi hører på den mens vi jogger og på flyet mens vi leser.

New York Times skriver at musikk er blitt en bakgrunnsaktivitet, og at det derfor kanskje er greit at kvaliteten ikke alltid er på topp. Statistikk viser også at vi hjemme bruker mindre penger på ekstravagante lydanlegg som kun spiller musikk. Vi bruker penger på lyd og bilde, men ikke musikkanlegg alene.

Da bruker vi heller pengene på portable enheter – iPod og andre mobile duppedingser der du kan lagre hele musikksamlingen. Og vi er altså ikke så nøye med kvaliteten.

For mange er teknologi en form for religion: Alt skal ha høyest mulig klokkefrekvens og helst skal det også være fullspekket med funksjoner. Dessverre går denne fascinasjonen ofte på bekostning av enkelhet og brukervennlighet.

Slik går diskusjonene: Android er best. Nei, Windows Mobile er best (særlig). I denne får du en mye raskere prosessor. HTC-mobilen har langt flere funksjoner. Denne har større skjerm. Denne er mindre.

Altfor lenge har mobilen handlet om å være best på det som nødvendigvis ikke betyr så mye for sluttbrukeren. Det har handlet om å øke hastigheten under panseret. Om å utvide minnet mest mulig. HTC klør seg i hodet og skjønner ikke hvorfor folk heller vil ha iPhone når deres egen telefon er 250Mhz raskere. Den er da åpenbart bedre?

Heldigvis har folk satt foten ned. Det er brukeropplevelsen som virkelig teller. Og det er der Apple scorer best. Apple har verken den kjappeste prosessoren eller mest minne. Men de har den desidert beste brukeropplevelsen – realisert i iPhone OS og applikasjoner.

Andre aktører kan argumentere så mye de vil for at mobilen deres har en hypermoderne prosessor. Ingen kan ta fra dem det. Men dersom folk faktisk ikke evner å bruke mobilen på en enkel og effektiv måte, så nytter det ikke å ha markedets kjappeste prosessor. Det nytter fint lite med Formel 1-motorikk dersom bilen mangler ratt, gasspedal og dashbord.

Folk vil ha noe som funker. Noe som oppfattes enkelt, intuitivt og raskt. Det er nettopp det Apple gir dem.

Dette gjelder ikke bare mobilen, men også andre løsninger. Ta intranett, for eksempel. Det nytter ikke med et høyteknologisk rammeverk stappfull av fancy funksjoner i et totalintegrert nettverk av portaler dersom brukeren ikke får gjort de mest trivielle ting som å søke etter andre ansatte.

Brukeropplevelse og usability blir bare viktigere – på tvers av løsninger, teknologi og enheter. Grensesnittet som møter brukeren må være enkelt å forstå, intuitivt og brukervennlig.

Siden 1998 har designet på forsiden av Google endret seg åtte ganger. Små, subtile designendringer har gjort brukeropplevelsen bedre. Google selv kaller den siste endringen en metamorfose.

For folk som ikke har studert Google i detalj vil nok ikke endringene på forsiden være merkbart store i første omgang. Logoen er litt renere (skyggene og Trademark-symbolet er borte) og knappene ser litt annerledes ut. Under panseret, i kulissene og på resultatsidene er endringene større.

På den offisielle Google-bloggen skriver Marissa Mayer at det nye designet reflekterer nettbruk generelt: En mer dynamisk og rikere opplevelse. Hun er også opptatt av at Google, som såvidt har endret utseende de siste ti årene, må fornye seg innimellom.

Kjapt og enkelt

Men fornyelse betyr ikke nødvendigvis redesign. I Google betyr fornyelse bittesmå forandringer, endringer og oppdateringer som gjør søking enklere og kjappere for sluttbrukeren.

Enkelhet og hurtighet har alltid sittet i førersetet hos Google. Det er nulltoleranse for fancy design eller visuelt fyrverkeri som tar fokuset bort fra hovedoppgaven: Søk.

41 nyanser av blå

Douglas Bowman er navnet på Googles første dedikerte visuelle designer. Han forlot selskapet i 2009 fordi han mente det var for lite rom for utfordrende, dristig og innovativ design. Alt er veldig vitenskapelig – veldig svart på hvitt. Bowman er nå kreativ leder for Twitter. Jeffrey Veen, designsjef ansatt i 2006, forlot også Google i 2008 av lignende årsaker.

Det er ingen tvil om at Google kanskje oppleves som “kjedelig” av enkelte grafiske designere. Men det er heller ikke poenget at det skal være fancy. Søk skal ikke være en spennende og givende visuell opplevelse. Det skal som sagt være kjapt, enkelt og presist. Brutalt, men sant.

Dette betyr ikke at Google ikke bryr seg om design. Douglas Bowman forteller i en artikkel i Business Week at et prosjekt en gang ble lagt på is fordi teamet ikke klarte å bli enige om to forskjellige blåfarger på en knapp. Det ble testet ut tilsammen 41 forskjellige nyanser av blå.

Google respekterer brukeren

Google respekterer også brukerne i påfølgende resultatsider. Selv om store deler av inntektene til selskapet kommer inn via Adwords og AdSense, er de sponsede lenkene likevel fredelige, forutsigbare og skjøvet til side. Google klusser ikke med resultatene – her er det kun hardt arbeid med innhold og søkemotoroptimalisering som gjelder.

Eyetracking og test av prototype

Google ruller ikke ut hva som helst til sine flere hundre millioner brukere. Det skal være grunndig testet ut og helst feilfritt.

I oktober i fjor ble den første funksjonelle prototypen på de nye sidene lagt ut internt slik samtlige 20.000 ansatte i Google kunne teste produktet og komme med innspill. Teamet kjørte også 19 personer gjennom eyetracking for å avdekke feil og identifisere forbedringsområder. Det nye designet ble deretter testet ut “live” på millioner av brukere for å identifisere ytterligere forbedringsområder.