Bjørn Bergslien
Tanker om webmediet

Jeg leste en artikkel på nytimes.com i dag. Om menneskets avhengighet av teknologi, om multitasking og produktivitet. og om konsentrasjonsvansker. Jeg følte meg truffet.

Vi konsumerer mye mer informasjon enn før, og vi utfører langt flere “minioppgaver”. Men gjør det oss mer effektive? Eller går teknologi på bekostning av oppmerksomhet, fokus og langsiktighet?

Det er en lang og interessant artikkel. Jeg satt faktisk og leste den på mobilen mens jeg satt på t-banen, og kom ikke helt i mål i løpet av turen. Jeg måtte ta resten igjen da jeg kom tilbake til kontoret.

Artikkelen handler om at mange av oss nå er ”always on” – vi er alltid koblet opp, alltid tilgjengelige, får e-poster, svarer, sjekker Twitter, oppdaterer statusen på Facebook og leser nyheter. Vi gjør gjerne flere ting samtidig. Og blir helt satt ut hvis vi ikke får vår daglige dose.

I verste fall kan denne avhengigheten gå utover familieliv, jobb og vennskap. Vi er så opphengt i mobilen og PC-en at vi fullstendig glemmer å leve våre liv utenfor skjermen.

Økt produktivitet?

På jobben snakkes det ofte om at vi blir mer produktive. At vi får gjort mer ved hjelp av IT, applikasjoner og mobile enheter. At vi alltid er tilgjengelig blir som oftest fremhevet som noe positivt fordi mange tror at produktiviteten da automatisk går opp.

Ja, vi får kanskje unnagjort flere mindre oppgaver på en enklere og mer effektiv måte: Som å svare på mail, sende SMS, chatte med kolleger osv.

Men den nye IT-hverdagen gjør også at vi kanskje ikke evner å tenke like langsiktig som tidligere. Vi tar unna mange av de mindre krevende oppgavene, men glemmer de lange linjene. Vi evner ikke å fokusere. Oppmerksomheten vandrer. Vi blir i overkant impulsive, kanskje på grensen med hyperaktive. Konsentrasjonsvansker oppstår.

Dette er ikke for å tegne et trusselbilde eller for å advare mot teknologi. Selv er jeg helt avhengig av teknologi – jeg leste jo artikkelen på mobilen, og følte meg truffet. Likevel leste jeg resten så snart jeg var tilbake på kontoret.

Men innimellom kan det være greit å sette seg ned med en lengre film, eller lese et kapittel eller to i en bok. Prøve å koble ut, selv om det er vanskelig.

Kristina Halvorson har skrevet boken Content Strategy for the Web. I bokens første kapittel ser hun nærmere på fem grunnleggende grep for å forbedre innholdet på en nettside.

 #1 Gjør mindre

Det stemmer! Gjør mindre. Fordi mindre innhold og færre undersider er enklere å håndtere. Det gjør at du kan fokusere mer på kvalitet på de sidene som slipper igjennom nåløyet. Færre sider og mindre innhold er også mer brukervennlig, enklere å finne fram i for brukeren. Det koster også mindre.

#2 Kartlegg innhold

Gjør en analyse av det innholdet du har på nettsiden din. Hvor kommer det fra? Har det en hensikt? Er det noen grunn til at disse sidene eksisterer? Som webansvarlig, still noen kritiske spørsmål rundt det eksisterende innholdet. Få en oversikt. Kartlegg.

#3 Lytt til kundene

Kundene vet best hva de leter etter selv. Ikke pøs på med informasjon du ”tror” noen kanskje kan være interessert i en dag. Eller informasjon som kun er viktig for en mellomleder og hans trofaste team på tre medarbeidere. Spør heller kundene. Hva er interessant?

#4 Gi noen ansvaret

Innhold produseres ikke automatisk av seg selv. Selv ikke ”User Generated Content” (UCG). Du bør gi en person ansvaret – ansett en webredaktør eller webansvarlig, som faktisk har autoritet og ansvar. Som er mer enn en som tar imot ordre. Ha en EIC (Editor-in-Chief) med guts. En som tør å si ifra og som tør å prioritere.

#5 Spør hvorfor

Vi må ha en blogg. Vi må være på sosiale medier. Vi må produsere X antall artikler per uke. Hvorfor? Hva er poenget? Vi har ofte så liten tid at vi hopper bukk over strategi og går rett på sak – uten å ha tenkt nøye igjennom hvorfor vi gjør enkelte grep eller hvorfor vi setter i gang initiativ. Tenk strategi, spør hvorfor.

For bare 10 år siden holdt Apple på å gå konkurs. I dag er Apple er den mest verdifulle teknologibedriften i verden – foran Microsoft og Google. Og kalles “The King of Tech”. Hva skjedde?

Jeg har ikke tenkt å skrive en lang sak om historien til Apple og hvordan Steve Jobs tok konsumentmarkedet med storm. Jeg vil bare innom noen av høydepunktene som gjør at Apple nå har så stor innflytelse.

Gadget Lab, en del av Wired.com, skriver at det hele begynte i 1996 da Steve Jobs kom tilbake til Apple etter å ha vært ute i kulden siden 80-tallet. Videre står det om den første iMac, som kom ut i 1998.

Men i en artikkel i New York Times står det at det virkelige vendepunktet kom med lanseringen av MP3-spilleren iPod i 2001. Apple ble en ledende produsent av håndholdte musikkspillere og tok også store markedsandeler innen distribusjon av musikk med plattformen iTunes. Sony ble på mange måter danket ut.

Samme året som den første iPod kom ut, ble også operativsystemet OS X lansert. Det nye systemet hadde et mye bedre grafisk grensesnitt som brukerne omfavnet. Noen år senere, i 2006, kom MacBook. Rene, pene bærbare maskiner med OS X.

Så, for noen år siden, i 2007, lanserte Apple mobiltelefonen iPhone. Den ble en umiddelbar suksess og fortsetter å være en suksess både for bedrifter og privatpersoner. Det ryktes nå om en lansering av en ny iPhone-modell på WWDC i juni. Steve Jobs står igjen for åpningen av arrangementet.

Siste skudd på stammen er den mye omtalte iPad – en slags kombinasjon av et lesebrett, en forstørret iPod og samtidig en mini-PC. Fullt utstyrt med grafisk grensesnitt, touchskjerm og tusenvis av applikasjoner. Den har solgt som varmt hvetebrød.

Og i dag står altså Apple øverst på tronen. Foran Microsoft. I New York Times står det faktisk at Apple nå ikke lenger kjemper så mye mot Microsoft, men mer mot Google. Det blir utvilsomt spennende å se hva som skjer med Apple, Google og Microsoft framover.

FAQ, kommunikasjon og markedsføring, kundebetjening, fokusgrupper, tilbakemeldinger. Twitter har flere bruksområder for bedrifter – det gjelder bare å finne ut hva som passer best.

New York Times har en interessant artikkel på nett i dag om bedriftsbruk av Twitter. De har snakket med en rekke bedrifter: Avaya, Humphry Slocombe, Whole Foods, Kiss My Bundt, Palo Alto Software og La Boulange – som alle bruker Twitter.

Kort oppsummert: Twitter er et populært verktøy på nett som har mer enn 100 millioner brukere. Men flere bedrifter skjønner ikke helt hvordan de skal ta verktøyet i bruk og hvordan de skal forholde seg til det som kommunikasjonskanal.

Litt av problemet, slik jeg ser det, er at altfor mange bedrifter tenker ren markedsføring. De tenker fortsatt på “gamlemåten”, de ser på Twitter som en reklamekanal. Mange skjønner ikke at markedsføring handler om mye mer enn PR og reklame.

Kundeservice er et viktig aspekt med sosiale medier. Flere bedrifer bruker Twitter som en kanal for å ivareta kundeservice – kunder stiller spørsmål og får svar. Enkelt og greit. Men det krever at noen faktisk håndterer henvendelsene. I Norge har Telenor en egen Twitter-konto for kundeservice - og den ser ut til å fungere bra.

Test og produktutvikling er et annet bruksområde. Hva om du kunne teste ut et konsept for dine største fans før du lanserte et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt? Du kan få tilbakemeldinger fra de som kjenner deg og dine produkter best før du slipper det ut på markedet.

Poenget er – og dette har blitt gjentatt til det kjedsommelige – at Twitter ikke må ses på som “nok en markedsføringskanal”. Det handler om å lytte, ivareta henvendelser og bruke verktøyet fornuftig. Legger du ut rene salgsmeldinger går det ikke lang tid før tilhengerne forsvinner.

Ifølge undersøkelser BBC har fått tak i er bruken av instant messaging (IM), eller chat om du vil, på vei ned. Vi fører mer av kommunikasjonen på sosiale nettverk.

For 10 år siden var IM det store. Alle skulle på MSN, Yahoo eller AOL. Alle kunne se hvem på listen over kontakter som var tilgjengelige og chatte med dem på direkten. Man slapp telefonen og slapp å vente på svar på e-mail.

Men i undersøkelsen BBC viser til er det nå færre som bruker IM enn for bare 2-3 år siden. I Storbritannia har andelen falt fra 14 prosent i 2007 til fem prosent i dag. Det er en drastisk forandring i bruken på bare få år.

Hvorfor er vi ikke lenger så glad i IM? Fordi vi rett og slett ikke har et like stort behov for det nå som for 5-10 år siden. I løpet av de siste fem årene har vi sett framveksten av Facebook, LinkedIn, Twitter og andre verktøy som ivaretar behovet for kommunikasjon mellom venner og kjente.

Det er kanskje ikke like nødvendig å logge på MSN og chatte med folk der. Du får det du trenger av informasjon i private og offentlige meldinger og oppdateringer på Facebook. Skal du i tillegg forholde deg til IM så blir det kanskje litt mye for folk flest.

Selv om jeg fremdeles bruker MSN til å kommunisere med venner, ser jeg at flere kanskje ønsker å flytte kommunikasjonen primært over til sosiale nettverk. Ikke alle ønsker å kommunisere i alle mulige kanaler samtidig.

Hva med IM på arbeidsplassen?

På jobben er historien en annen. I ErgoGroup bruker vi verktøyet Office Communications Server (OCS), et slags bedriftsalternativ til MSN der alle i virksomheten kan chatte med hverandre. Du kan se status (tilgjengelig, borte, opptatt osv.). Alle kolleger er søkbare.

Slik jeg ser det har IM enorm verdi på arbeidsplassen. Det har spart meg for mange e-poster og telefoner at jeg isteden enkelt kan chatte med folk. Det er enklere å kopiere inn større mengder tekst, diskutere og også huke inn flere personer i samme samtale.