Fancy menystrukturer, store bakgrunnsbilder, flash, videoer, “stilige” fonter og widgets. Det høres kanskje bra ut når en designer prater om det. Og det ser muligens flott ut på en skisse laget i Photoshop. Og ikke minst: “dette designet bygger opp under merkevaren vår”.

Det burde ringe et varselssignal allerede nå. Det som høres stilig ut eller som ser fancy ut på skisser, i Photoshop og på en flunkende ny iMac fungerer nemlig ikke alltid like bra på web.

Jakob Nielsen skriver at ”users still hate slow sites”. Nettsiden kan godt se pen ut, men så snart fancy layout går på bekostning av hurtighet og smidighet, så blir brukerne irritert. Lange, navlebeskuende flashvideoer og fancy duppedingser oppfattes som arrogant. Vær derfor forsiktig med hvor du legger listen. Ikke irriter brukerne.

Da Google nylig testet ut bruk av bakgrunnsbilder, ble det spetakkel i bloggsfæren og på Twitter. Ingen ville ha bakgrunnsbilder, uansett hvor pene bildene faktisk er. Vi er jo ikke på Google for å hente inspirasjon. Vi er der for å søke. Google har nå skiftet tilbake til hvit bakgrunn – og hevder at det hele bare var et stunt som skulle vare i 24 timer.

Konklusjonen?

Brukere har liten toleranse for jålete funksjonalitet som ikke har noen hensikt. Elementer som widgets, flash, video, bakgrunnsbilder og tredjepartsfonter gjør ofte at nettsidene oppleves som trege og lite brukervennlige – selv om bedriften selv klamrer seg til designet, hevder at det “bygger opp under merkevaren” og at “vi må skille oss ut”. Tullprat spør du meg. Få ting ødelegger merkevaren så mye som en treg side full av intetsigende krumspring.

Tenk på brukervennlighet, keep it simple, sørg for at det du ser på skissene faktisk fungerer på nett (i flere browsere enn Safari og i flere forskjellige oppløsninger). Tenk også på at sidene skal indekseres i søkemotor (SEO), og at bilder og flash ikke nødvendigvis indekseres så godt.

Det vitner litt om hvor viktig sosiale medier etter hvert har blitt for bedrifter. At bedrifter ansetter egne personer som jobber 100 prosent med sosiale medier, som jobber med strategi og ser på hvordan det kan brukes for å øke kundetilfredshet og synlighet.

Lars Wallmark i Teliasonera er en sånn type person. Han er offisielt “Head of Community Communication”. Han er med andre ord ansvarlig for Teliasoneras helhetlige opptreden i sosiale medier.

Et av grepene Teliasonera har gjort er at de har flyttet håndteringen av Twitter til kundeservice. 10 personer er “spesialtrent” i hvordan sosiale medier fungerer. De er lært opp til å svare høflig og riktig. De håndterer rene serviceforespørsler på direkten, er åpne, gir råd og følger opp.

Foruten dette har Teliasonera en del retningslinjer på hva de ikke skal gjøre i all offentlighet. For eksempel å kommentere rykter og spekulasjoner, omorganiseringer eller økonomiske tall for inneværende kvartal. De skriver heller aldri negativt om konkurrenter.

Dette tror jeg er et ganske smart trekk av Teliasonera. Sosiale medier ikke bare en “plattform for markedsføring” slik mange i konsernledelsen ofte tror. Det handler like mye om kundeservice og relasjonshåndtering. Om å ta vare på kundene og møte kundene i ulike kanaler. Det handler om åpenhet og tilgjengelighet.

Telenor har gjort noe lignende i Norge. De har opprettet en egen kanal for kundeservice som ser ut til å fungere bra. Det er riktig å ta vare på kundene i disse kanalene – bare ikke glem e-post og telefon.

Da Microsoft Bing kom, med bilder og det hele, tenkte jeg at jeg i alle fall aldri skulle ta i bruk den. Googles rene, minimalistiske stil er (var?) mye mer tiltrekkende enn stilistiske og fancy Bing.

På den offisielle Google-bloggen skriver Marissa Mayer at de har lagt til bakgrunnsbilder for ”inspirasjon”. Jeg går da ikke til Google for å hente inspirasjon? Jeg går til Google for å utføre et søk. Det jeg har likt med Google så lenge ser ut til å være borte.

De har gitt seg hen og omfavnet ”kunst”. Og på bloggen står det at de har samarbeidet med kjente skulptører, kunstnere og fotografer. Det kunne faktisk ikke ha brydd meg mindre hvem de har samarbeidet med.

Det går visst an å fjerne bakgrunnsbildet ved å logge seg inn med Google-konto. Jeg prøvde, og endret til hvitt. Det er ikke helt det samme. Jeg vil gjerne ha tilbake den originale Google. Og hvis dere plent skal bruke “stilige” bakgrunnsbilder av kjente fotografer slik at de besøkende kan hente ”inspirasjon”, så gi meg i alle fall muligheten til enkelt å kunne fjerne dette bakgrunnsbildet. Med en enkel knapp.

Jeg ønsker ikke å fremstå som en gammeldags grinebiter som holder fast ved gamle idealer. Jeg omfavner endringer i Facebook. Google kan også gjøre endringer. Men ikke plasser et gigantisk, kunstnerisk inspirasjonsbilde i bakgrunnen på forsiden. Major #googlefail.

Ifølge Maggie Shields i BBC dukker nå offisielle sider fra BP opp i resultatet hvis du søker på for eksempel ”oil spill” eller ”oil disaster” i Google. BP har tatt saken i egne hender, produsert egne sider med informasjon, og koblet dem opp med blant annet AdWords i Google.

Når en katastrofe som denne inntrer, går folk ofte til Google for å finne ut hva som har skjedd og hva status er. BP uttaler selv at tiltaket er for å hjelpe folk – for at folk skal få informasjon rett fra offisielle BP-kilder.

En ekspert på krisehåndtering sier til CNN at dette er et rent taktisk trekk fra BP. Og at tiltak som dette etter hvert begynner å bli vanlig praksis i krisesituasjoner. Dersom selskapet selv ikke kjøper nøkkelordene gjør noen andre det. For BP gjelder det å være synlige.

Terry Heymeyer, som underviser i krisehåndtering ved Rice University, sier til CNN at det ikke er noe galt eller uetisk i det BP gjør. Det bidrar til økt synlighet og viser at BP er frampå og ønsker å informere folk om hendelsen istedenfor å dekke over den.

Jeg tror flere burde gjøre det samme. I krisesituasjoner, istedenfor å dekke over og prøve å gjøre seg selv usynlig, burde bedrifter heller streve for å øke synligheten, være frampå og sørge for at folk som leter etter relevant informasjon finner den. Det skaper troverdighet.

Artikkelen begynner med en hel mengde argumenter for hvorfor du kanskje vurderer å styre unna programmering og teknologi: Det tar tid å lære seg, du må holde deg oppdatert. Det er overveldende. Og trenger du å kunne kode, virkelig?

Skal vi tro skribent Roland Legrand er svaret ja. Journalister burde kunne både HTML, CSS, JavaScript og jQuery. Som journalist bør du være komfortabel med programmering, med ny teknologi og sosiale nettverk.

Hvorfor? Fordi den digitale verden blir stadig mer kompleks. Bedrifter, organisasjoner og folk tar i bruk nye mobile, interaktive enheter (Ipad, anyone?), de deler innhold og omfavner ny teknologi. Som journalist og kommunikatør gjelder det å holde følge.

Etter hvert som nye bruksmønstre oppstår og folk konsumerer innhold på helt nye måter, gjelder det at journalister og kommunikatører ikke faller av lasset. For journalister gjelder det å være kreative, kunne forteller nyheter på innovative måter ved hjelp av lyd og bilde. Folk ønsker å kunne scrolle, klikke, se video og interagere.

For kommunikatører – det vil si markedsførere, webredaktører, PR-folk og lignende – gjelder det også å holde følge. Med mindre du vet hvordan brukerne og kundene dine oppfører seg i nye medier og hvordan teknologien fungerer, vil du aldri kunne møte dem og ivareta deres interesser på en hensiktsmessig måte.

Jeg tror derfor at folk som jobber med kommunikasjon, ikke bare journalister, bør lære seg en del om ny teknologi. Jeg sier ikke at alle skal kunne Django på rams, men det er en fordel å vite hva CMS står for, kjenne til ulike bloggeplattformer, være komfortabel med sosiale nettverk og i tillegg ka litt kunnskap om grunnleggende kode som HTML og CSS. Med halvteknisk forståelse tror jeg du kommer mye lenger.

Utdanning: Data og journalistikk

Vi ser også at dette er en problemstilling som nå gripes tak i på universitetsnivå. Stadig flere institusjoner som tilbyr journalistikk tilbyr nå dette i tospann med for eksempel Computer Science. Som det står på nettsiden til Columbia University Journalism School: “This program is designed to prepare a new generation of professionals with skills in the technical aspects of both digital media and news production”.

En slik tilnærming er nok ganske smart – fordi journalistikk, teknologi, interaktivitet og nye fortellermåter glir over i hverandre. Det samme gjelder for kommunikasjonsfaget generelt.

Vi konsumerer mye mer informasjon enn før, og vi utfører langt flere “minioppgaver”. Men gjør det oss mer effektive? Eller går teknologi på bekostning av oppmerksomhet, fokus og langsiktighet?

Det er en lang og interessant artikkel. Jeg satt faktisk og leste den på mobilen mens jeg satt på t-banen, og kom ikke helt i mål i løpet av turen. Jeg måtte ta resten igjen da jeg kom tilbake til kontoret.

Artikkelen handler om at mange av oss nå er ”always on” – vi er alltid koblet opp, alltid tilgjengelige, får e-poster, svarer, sjekker Twitter, oppdaterer statusen på Facebook og leser nyheter. Vi gjør gjerne flere ting samtidig. Og blir helt satt ut hvis vi ikke får vår daglige dose.

I verste fall kan denne avhengigheten gå utover familieliv, jobb og vennskap. Vi er så opphengt i mobilen og PC-en at vi fullstendig glemmer å leve våre liv utenfor skjermen.

Økt produktivitet?

På jobben snakkes det ofte om at vi blir mer produktive. At vi får gjort mer ved hjelp av IT, applikasjoner og mobile enheter. At vi alltid er tilgjengelig blir som oftest fremhevet som noe positivt fordi mange tror at produktiviteten da automatisk går opp.

Ja, vi får kanskje unnagjort flere mindre oppgaver på en enklere og mer effektiv måte: Som å svare på mail, sende SMS, chatte med kolleger osv.

Men den nye IT-hverdagen gjør også at vi kanskje ikke evner å tenke like langsiktig som tidligere. Vi tar unna mange av de mindre krevende oppgavene, men glemmer de lange linjene. Vi evner ikke å fokusere. Oppmerksomheten vandrer. Vi blir i overkant impulsive, kanskje på grensen med hyperaktive. Konsentrasjonsvansker oppstår.

Dette er ikke for å tegne et trusselbilde eller for å advare mot teknologi. Selv er jeg helt avhengig av teknologi – jeg leste jo artikkelen på mobilen, og følte meg truffet. Likevel leste jeg resten så snart jeg var tilbake på kontoret.

Men innimellom kan det være greit å sette seg ned med en lengre film, eller lese et kapittel eller to i en bok. Prøve å koble ut, selv om det er vanskelig.

 #1 Gjør mindre

Det stemmer! Gjør mindre. Fordi mindre innhold og færre undersider er enklere å håndtere. Det gjør at du kan fokusere mer på kvalitet på de sidene som slipper igjennom nåløyet. Færre sider og mindre innhold er også mer brukervennlig, enklere å finne fram i for brukeren. Det koster også mindre.

#2 Kartlegg innhold

Gjør en analyse av det innholdet du har på nettsiden din. Hvor kommer det fra? Har det en hensikt? Er det noen grunn til at disse sidene eksisterer? Som webansvarlig, still noen kritiske spørsmål rundt det eksisterende innholdet. Få en oversikt. Kartlegg.

#3 Lytt til kundene

Kundene vet best hva de leter etter selv. Ikke pøs på med informasjon du ”tror” noen kanskje kan være interessert i en dag. Eller informasjon som kun er viktig for en mellomleder og hans trofaste team på tre medarbeidere. Spør heller kundene. Hva er interessant?

#4 Gi noen ansvaret

Innhold produseres ikke automatisk av seg selv. Selv ikke ”User Generated Content” (UCG). Du bør gi en person ansvaret – ansett en webredaktør eller webansvarlig, som faktisk har autoritet og ansvar. Som er mer enn en som tar imot ordre. Ha en EIC (Editor-in-Chief) med guts. En som tør å si ifra og som tør å prioritere.

#5 Spør hvorfor

Vi må ha en blogg. Vi må være på sosiale medier. Vi må produsere X antall artikler per uke. Hvorfor? Hva er poenget? Vi har ofte så liten tid at vi hopper bukk over strategi og går rett på sak – uten å ha tenkt nøye igjennom hvorfor vi gjør enkelte grep eller hvorfor vi setter i gang initiativ. Tenk strategi, spør hvorfor.

Jeg har ikke tenkt å skrive en lang sak om historien til Apple og hvordan Steve Jobs tok konsumentmarkedet med storm. Jeg vil bare innom noen av høydepunktene som gjør at Apple nå har så stor innflytelse.

Gadget Lab, en del av Wired.com, skriver at det hele begynte i 1996 da Steve Jobs kom tilbake til Apple etter å ha vært ute i kulden siden 80-tallet. Videre står det om den første iMac, som kom ut i 1998.

Men i en artikkel i New York Times står det at det virkelige vendepunktet kom med lanseringen av MP3-spilleren iPod i 2001. Apple ble en ledende produsent av håndholdte musikkspillere og tok også store markedsandeler innen distribusjon av musikk med plattformen iTunes. Sony ble på mange måter danket ut.

Samme året som den første iPod kom ut, ble også operativsystemet OS X lansert. Det nye systemet hadde et mye bedre grafisk grensesnitt som brukerne omfavnet. Noen år senere, i 2006, kom MacBook. Rene, pene bærbare maskiner med OS X.

Så, for noen år siden, i 2007, lanserte Apple mobiltelefonen iPhone. Den ble en umiddelbar suksess og fortsetter å være en suksess både for bedrifter og privatpersoner. Det ryktes nå om en lansering av en ny iPhone-modell på WWDC i juni. Steve Jobs står igjen for åpningen av arrangementet.

Siste skudd på stammen er den mye omtalte iPad – en slags kombinasjon av et lesebrett, en forstørret iPod og samtidig en mini-PC. Fullt utstyrt med grafisk grensesnitt, touchskjerm og tusenvis av applikasjoner. Den har solgt som varmt hvetebrød.

Og i dag står altså Apple øverst på tronen. Foran Microsoft. I New York Times står det faktisk at Apple nå ikke lenger kjemper så mye mot Microsoft, men mer mot Google. Det blir utvilsomt spennende å se hva som skjer med Apple, Google og Microsoft framover.

New York Times har en interessant artikkel på nett i dag om bedriftsbruk av Twitter. De har snakket med en rekke bedrifter: Avaya, Humphry Slocombe, Whole Foods, Kiss My Bundt, Palo Alto Software og La Boulange – som alle bruker Twitter.

Kort oppsummert: Twitter er et populært verktøy på nett som har mer enn 100 millioner brukere. Men flere bedrifter skjønner ikke helt hvordan de skal ta verktøyet i bruk og hvordan de skal forholde seg til det som kommunikasjonskanal.

Litt av problemet, slik jeg ser det, er at altfor mange bedrifter tenker ren markedsføring. De tenker fortsatt på “gamlemåten”, de ser på Twitter som en reklamekanal. Mange skjønner ikke at markedsføring handler om mye mer enn PR og reklame.

Kundeservice er et viktig aspekt med sosiale medier. Flere bedrifer bruker Twitter som en kanal for å ivareta kundeservice – kunder stiller spørsmål og får svar. Enkelt og greit. Men det krever at noen faktisk håndterer henvendelsene. I Norge har Telenor en egen Twitter-konto for kundeservice - og den ser ut til å fungere bra.

Test og produktutvikling er et annet bruksområde. Hva om du kunne teste ut et konsept for dine største fans før du lanserte et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt? Du kan få tilbakemeldinger fra de som kjenner deg og dine produkter best før du slipper det ut på markedet.

Poenget er – og dette har blitt gjentatt til det kjedsommelige – at Twitter ikke må ses på som “nok en markedsføringskanal”. Det handler om å lytte, ivareta henvendelser og bruke verktøyet fornuftig. Legger du ut rene salgsmeldinger går det ikke lang tid før tilhengerne forsvinner.

For 10 år siden var IM det store. Alle skulle på MSN, Yahoo eller AOL. Alle kunne se hvem på listen over kontakter som var tilgjengelige og chatte med dem på direkten. Man slapp telefonen og slapp å vente på svar på e-mail.

Men i undersøkelsen BBC viser til er det nå færre som bruker IM enn for bare 2-3 år siden. I Storbritannia har andelen falt fra 14 prosent i 2007 til fem prosent i dag. Det er en drastisk forandring i bruken på bare få år.

Hvorfor er vi ikke lenger så glad i IM? Fordi vi rett og slett ikke har et like stort behov for det nå som for 5-10 år siden. I løpet av de siste fem årene har vi sett framveksten av Facebook, LinkedIn, Twitter og andre verktøy som ivaretar behovet for kommunikasjon mellom venner og kjente.

Det er kanskje ikke like nødvendig å logge på MSN og chatte med folk der. Du får det du trenger av informasjon i private og offentlige meldinger og oppdateringer på Facebook. Skal du i tillegg forholde deg til IM så blir det kanskje litt mye for folk flest.

Selv om jeg fremdeles bruker MSN til å kommunisere med venner, ser jeg at flere kanskje ønsker å flytte kommunikasjonen primært over til sosiale nettverk. Ikke alle ønsker å kommunisere i alle mulige kanaler samtidig.

Hva med IM på arbeidsplassen?

På jobben er historien en annen. I ErgoGroup bruker vi verktøyet Office Communications Server (OCS), et slags bedriftsalternativ til MSN der alle i virksomheten kan chatte med hverandre. Du kan se status (tilgjengelig, borte, opptatt osv.). Alle kolleger er søkbare.

Slik jeg ser det har IM enorm verdi på arbeidsplassen. Det har spart meg for mange e-poster og telefoner at jeg isteden enkelt kan chatte med folk. Det er enklere å kopiere inn større mengder tekst, diskutere og også huke inn flere personer i samme samtale.