Bjørn Bergslien
Tanker om webmediet

Jeg leste en artikkel på nytimes.com i dag. Om menneskets avhengighet av teknologi, om multitasking og produktivitet. og om konsentrasjonsvansker. Jeg følte meg truffet.

Vi konsumerer mye mer informasjon enn før, og vi utfører langt flere “minioppgaver”. Men gjør det oss mer effektive? Eller går teknologi på bekostning av oppmerksomhet, fokus og langsiktighet?

Det er en lang og interessant artikkel. Jeg satt faktisk og leste den på mobilen mens jeg satt på t-banen, og kom ikke helt i mål i løpet av turen. Jeg måtte ta resten igjen da jeg kom tilbake til kontoret.

Artikkelen handler om at mange av oss nå er ”always on” – vi er alltid koblet opp, alltid tilgjengelige, får e-poster, svarer, sjekker Twitter, oppdaterer statusen på Facebook og leser nyheter. Vi gjør gjerne flere ting samtidig. Og blir helt satt ut hvis vi ikke får vår daglige dose.

I verste fall kan denne avhengigheten gå utover familieliv, jobb og vennskap. Vi er så opphengt i mobilen og PC-en at vi fullstendig glemmer å leve våre liv utenfor skjermen.

Økt produktivitet?

På jobben snakkes det ofte om at vi blir mer produktive. At vi får gjort mer ved hjelp av IT, applikasjoner og mobile enheter. At vi alltid er tilgjengelig blir som oftest fremhevet som noe positivt fordi mange tror at produktiviteten da automatisk går opp.

Ja, vi får kanskje unnagjort flere mindre oppgaver på en enklere og mer effektiv måte: Som å svare på mail, sende SMS, chatte med kolleger osv.

Men den nye IT-hverdagen gjør også at vi kanskje ikke evner å tenke like langsiktig som tidligere. Vi tar unna mange av de mindre krevende oppgavene, men glemmer de lange linjene. Vi evner ikke å fokusere. Oppmerksomheten vandrer. Vi blir i overkant impulsive, kanskje på grensen med hyperaktive. Konsentrasjonsvansker oppstår.

Dette er ikke for å tegne et trusselbilde eller for å advare mot teknologi. Selv er jeg helt avhengig av teknologi – jeg leste jo artikkelen på mobilen, og følte meg truffet. Likevel leste jeg resten så snart jeg var tilbake på kontoret.

Men innimellom kan det være greit å sette seg ned med en lengre film, eller lese et kapittel eller to i en bok. Prøve å koble ut, selv om det er vanskelig.

For bare 10 år siden holdt Apple på å gå konkurs. I dag er Apple er den mest verdifulle teknologibedriften i verden – foran Microsoft og Google. Og kalles “The King of Tech”. Hva skjedde?

Jeg har ikke tenkt å skrive en lang sak om historien til Apple og hvordan Steve Jobs tok konsumentmarkedet med storm. Jeg vil bare innom noen av høydepunktene som gjør at Apple nå har så stor innflytelse.

Gadget Lab, en del av Wired.com, skriver at det hele begynte i 1996 da Steve Jobs kom tilbake til Apple etter å ha vært ute i kulden siden 80-tallet. Videre står det om den første iMac, som kom ut i 1998.

Men i en artikkel i New York Times står det at det virkelige vendepunktet kom med lanseringen av MP3-spilleren iPod i 2001. Apple ble en ledende produsent av håndholdte musikkspillere og tok også store markedsandeler innen distribusjon av musikk med plattformen iTunes. Sony ble på mange måter danket ut.

Samme året som den første iPod kom ut, ble også operativsystemet OS X lansert. Det nye systemet hadde et mye bedre grafisk grensesnitt som brukerne omfavnet. Noen år senere, i 2006, kom MacBook. Rene, pene bærbare maskiner med OS X.

Så, for noen år siden, i 2007, lanserte Apple mobiltelefonen iPhone. Den ble en umiddelbar suksess og fortsetter å være en suksess både for bedrifter og privatpersoner. Det ryktes nå om en lansering av en ny iPhone-modell på WWDC i juni. Steve Jobs står igjen for åpningen av arrangementet.

Siste skudd på stammen er den mye omtalte iPad – en slags kombinasjon av et lesebrett, en forstørret iPod og samtidig en mini-PC. Fullt utstyrt med grafisk grensesnitt, touchskjerm og tusenvis av applikasjoner. Den har solgt som varmt hvetebrød.

Og i dag står altså Apple øverst på tronen. Foran Microsoft. I New York Times står det faktisk at Apple nå ikke lenger kjemper så mye mot Microsoft, men mer mot Google. Det blir utvilsomt spennende å se hva som skjer med Apple, Google og Microsoft framover.

Ifølge undersøkelser BBC har fått tak i er bruken av instant messaging (IM), eller chat om du vil, på vei ned. Vi fører mer av kommunikasjonen på sosiale nettverk.

For 10 år siden var IM det store. Alle skulle på MSN, Yahoo eller AOL. Alle kunne se hvem på listen over kontakter som var tilgjengelige og chatte med dem på direkten. Man slapp telefonen og slapp å vente på svar på e-mail.

Men i undersøkelsen BBC viser til er det nå færre som bruker IM enn for bare 2-3 år siden. I Storbritannia har andelen falt fra 14 prosent i 2007 til fem prosent i dag. Det er en drastisk forandring i bruken på bare få år.

Hvorfor er vi ikke lenger så glad i IM? Fordi vi rett og slett ikke har et like stort behov for det nå som for 5-10 år siden. I løpet av de siste fem årene har vi sett framveksten av Facebook, LinkedIn, Twitter og andre verktøy som ivaretar behovet for kommunikasjon mellom venner og kjente.

Det er kanskje ikke like nødvendig å logge på MSN og chatte med folk der. Du får det du trenger av informasjon i private og offentlige meldinger og oppdateringer på Facebook. Skal du i tillegg forholde deg til IM så blir det kanskje litt mye for folk flest.

Selv om jeg fremdeles bruker MSN til å kommunisere med venner, ser jeg at flere kanskje ønsker å flytte kommunikasjonen primært over til sosiale nettverk. Ikke alle ønsker å kommunisere i alle mulige kanaler samtidig.

Hva med IM på arbeidsplassen?

På jobben er historien en annen. I ErgoGroup bruker vi verktøyet Office Communications Server (OCS), et slags bedriftsalternativ til MSN der alle i virksomheten kan chatte med hverandre. Du kan se status (tilgjengelig, borte, opptatt osv.). Alle kolleger er søkbare.

Slik jeg ser det har IM enorm verdi på arbeidsplassen. Det har spart meg for mange e-poster og telefoner at jeg isteden enkelt kan chatte med folk. Det er enklere å kopiere inn større mengder tekst, diskutere og også huke inn flere personer i samme samtale.

WordPress versjon 3.0 slippes i løpet av mai. Forbedringer og nye funksjoner gjør plattformen enda mer aktuell som et fullverdig publiseringsverktøy (CMS).

Jeg har lenge vært glad i WordPress. Jeg bruker det på ulike nettsider i jobben og denne bloggen er også WordPress. Verktøyet er gratis, fleksibelt, brukervennlig, og det finnes et stort nettverk med utviklere og designere som har spesialisert seg på tilpasning og videreutvikling.

WordPress ble først sluppet i 2003, versjon 2.0 i desember 2005 og nå kommer altså versjon 3.0. I løpet av de siste syv årene har verktøyet blitt enormt populært og brukes i dag av flere store aktører (blant annet Wall Street Journal, University of Maine, Mozilla Labs og flere andre).

Så, hva er nytt i WordPress 3.0?

Mashable har trukket fram det de mener er de fem viktigste nyhetene: Egendefinerte sider (før var det enten Posts eller Pages), enklere oppbygging av menyer, tilpasset taksonomi (utover kategorier og tags), et nytt default-theme og multibrukerinstallasjon.

At du nå kan lage egendefinerte sider og undersider, pluss enklere oppbygging av menyer, gjør at WordPress nå for alvor kan anses som et fullverdig Content Management System (CMS) som egner seg til tradisjonelle nettsider og ikke bare blogger.

Multibrukerinstallasjon er også en god nyhet for folk som administrerer flere nettsider simultant som alle bygger på WordPress. Med en installasjon kan du opprette flere sider på ulike domener.

Flere nyheter finner du på WordPress.org

Før var det å lytte til musikk (husker du CD-er og kanskje vinyl?) en egen aktivitet. Nå hører vi på musikk mens vi reiser, jobber og trener. Musikk tas også med overalt i MP3-spillere og på mobilen, men vi er faktisk  ikke så nøye med lydkvaliteten.

Teknologi gjør at vi får stadig skarpere bilde på TV-en og vi har surround-lyd i stuen. Men det er hjemme. På mobilen eller MP3-spilleren tar vi til takke med teknologi som ikke nødvendigvis gjengir originalformatets rette kvalitet. Vi får ikke den samme lydkvaliteten som på en CD-plate eller vinyl.

Det vi til gjengjeld får er tusenvis av sanger som kan spilles av direkte fra en kompakt, liten mobil enhet. Vi kan ta musikken med overalt. Vi hører på den mens vi jogger og på flyet mens vi leser.

New York Times skriver at musikk er blitt en bakgrunnsaktivitet, og at det derfor kanskje er greit at kvaliteten ikke alltid er på topp. Statistikk viser også at vi hjemme bruker mindre penger på ekstravagante lydanlegg som kun spiller musikk. Vi bruker penger på lyd og bilde, men ikke musikkanlegg alene.

Da bruker vi heller pengene på portable enheter – iPod og andre mobile duppedingser der du kan lagre hele musikksamlingen. Og vi er altså ikke så nøye med kvaliteten.